– Vi fastleger, NAV, de kommunale psykisk helse- og rustjenestene og spesialisthelsetjenestene, er alle ofte klar over problemene, men vi kan «gå oss litt vill». Når vi sitter sammen og snakker i lag henger vi oss på mer i samme retning.
Det sier fastlege i Harstad, Petra Parchat som deltok på «Bedre i lag», i slutten av mai 2023. Et seminar for å løfte opp samhandling som tema. Seminaret ble også denne gangen arrangert av Statsforvalteren i Troms og Finnmark, Statsforvalteren i Nordland, NAPHA, Mental Helse, RIO, kommuner, spesialisthelsetjenesten og Helsefellesskapet i Troms og Ofoten, og denne gangen arrangert som fysiske samlinger i Harstad, Finnsnes, Tromsø og Nordreisa denne uka.
– Et navn eller et ansikt gjør det lettere å ta kontakt med samarbeidsaktører, og jeg tror det å treffes slik gir mer respektfulle møter, sier Parchat.
Kollega av Parchat, Silje Søreng, som også er fastlege i Harstad kommune er enig i at det å treffe hverandre, på tvers av tjenestenivå, bedre gir en felles forståelse.
– Vi blir mer personlig når vi snakker fysisk sammen, og det tror jeg gjør at vi kan samarbeide lettere. Ved å snakke sammen på denne måten kan vi spille hverandre sterke. Da kan vi formidle god og riktig informasjon til hverandre. Det er vanskelig i en hektisk hverdag å ta seg tid til å involvere hverandre på denne måten.
Hun løfter videre fram betydningen at overganger mellom tjenester er viktig, begge veier.
– Det å snakke sammen om hvordan en kan sikre overganger er veldig verdifullt, og det trenger vi å gjøre mer av for å sikre at hjelpen til personer, som trenger flere tjenester, oppleves helhetlig og er til nytte.
Å dele erfaring og kunnskap om hverandre bidrar i læring.
– Jeg lærte meg for eksempel at det går an å anvende digitale verktøy mer aktivt. Eksempelvis appen MIN PLAN. Jeg kommer til å spørre aktuelle brukere om å ta denne i bruk mer aktivt. Også med å etterspørre og informere om retten til, og nytten av en individuell plan for personer med psykisk helse- og rusutfordringer, mer enn det vi gjør i dag tror jeg er viktig. Nytteverdien i slike verktøy vil imidlertid avhenge hvor flinke vi er til å etterspørre innholdet i planene.
Parschat og Søreng trekker fram refleksjoner om pårørendeperspektivet som verdifullt. Eksempelvis det å få så store psykiske belastninger som pårørende at pårørende selv blir syk.
– Det er viktig at fastlegene forstår pårørendebelastninger, og kan henvende uten å involvere brukeren direkte, sier Søreng.
Fastlegene erkjenner egen rolle for å få god samhandling, men synes det samtidig er utfordrende å ha oversikt og kunnskap over lokale tjenester og tilbud.
De forteller at lokale ressurser kommer mer fram når de snakker sammen, men at det også er et stort behov for å utvikle enklere tilgang for informasjon om hverandre.
– Det finnes så mye forskjellige tjenester og tilbud som det er vanskelig å få oversikt over, påpeker Søreng.
Fra et fastlege perspektiv tror de begge det vil være viktig å få mer oversikt over lokale tjenester og tilbud. Både tjenester fra spesialisthelsetjenesten, kommunehelsetjenesten eller i regi av brukerstyrte senter eller bruker -og pårørendeorganisasjoner. De uttrykker at ha oversikt er vanskelig, og ser videre behovet for lokal kartlegging og tilgjengelig informasjon. De har et konkret forslag:
– Kanskje kunne kommunens nettsider vært et mer utviklet og brukt verktøy her, uttrykker Søreng.
Maiken Julianne Brevik, assisterende fylkeslege ved Statsforvalteren i Troms og Finnmark, uttrykker også nytteverdi over «Bedre i lag»-samlingene.
– Dette har vært veldig bra! Det å fasilitere en møtearena for de ulike samarbeidsaktørene er veldig viktig.
Hun anbefaler at flere fastleger deltar på slike samlinger, ettersom fastlegene ofte har en nøkkelrolle for å få til god samhandling rundt personer som trenger flere tjenester.
– Fastleger trenger også kunnskap om hva som finnes av tjenester lokalt. I tillegg kan de enkelte tjenesteutøverne sitte på ulik informasjon om pasienten som er relevant for oppfølgingen, men om man ikke har god samhandling risikerer man at dette ikke blir gjort kjent for hverandre. Vi er avhengig av hverandre for å gi et godt helhetlig tilbud.
Hun har som tidligere fastlege veldig god erfaring med å samarbeide med øvrige tjenester i kommunen, spesialisthelsetjenesten, politiet og ikke minst NAV.
– Jeg har sett hvordan god samhandling mellom tjenestene kan føre til at pasienter øker sin forutsetning for å oppnå tilfriskning psykisk og somatisk.
Assisterende fylkeslege ved Statsforvalteren i Troms og Finnmark, Maiken Julianne Brevik, og seniorrådgiver ved Statsforvalteren i Troms og Finnmark, Marie Varsi Pedersen. (Foto: Elin Sivertsen/NAPHA)
Brevik løfter betydningen av at brukerne opplever mestring.
– For å hjelpe må alle, også fastlegene, løfte blikket og tenke helhetlig funksjonsnivå. Det er umulig å behandle en psykisk lidelse om pasienten ikke har tak over hodet eller penger til mat. Det er viktig for tilfriskningen å sørge for at de økonomiske behovene er dekket, og at pasienten kan oppleve livsmestring ved å fylle dagene med meningsfulle aktiviteter.
Arbeid med tilsynssaker er en naturlig oppgave til den assisterende fylkeslegen.
– Fra dette perspektivet ser vi at svikt i samhandling kan føre til at det skjer uheldige pasienthendelser. Det jobbes godt med denne pasientgruppa på hver sin tue, men samhandlingen mellom tjenestene kan bli enda bedre. Vi vet for eksempel at overgang fra et tjenestenivå til et annet kan være utfordrende og vil kunne kreve god dialog mellom tjenestene. Det er eksempelvis en kjent at selvmordsfaren øker rett etter en utskrivelse fra institusjon – da er samhandlingen viktig for ivaretakelse av pasientene.
Hun og seniorrådgiver ved Statsforvalteren i Troms og Finnmark, Marie Varsi Pedersen, viser til UKOM-rapporten i etterkant av Kongsberg-drapene. De fremhever verdien i rapporten, for alle tjenester som har et felles ansvar rundt brukere som kan falle mellom stolene, spesielt med å være proaktiv for å innhente samtykke og informasjon. De oppfordrer tjenestene til å bruke rapportens konkrete refleksjonsspørsmål som kan brukes i forbindelse med egen tjenesteutvikling knyttet til samhandling.
– Vi må ta på alvor at vi ikke får til god nok samhandling.
De uttrykker ettertrykkelig at det gjøres mye god samhandling der ute i tjenestene, men at vi også må erkjenne at ofte får vi det ikke til godt nok. De ønsker videre at de ulike tjenestene etterspør hjelp hos Statsforvalterne for å vurdere utfordringer knyttet til samhandling, spesielt i forhold til juridiske tolkninger omkring informasjon og samtykke mellom samhandlingsaktører, eksempelvis politi, NAV eller pårørende.
Fysiske dagssamlinger i Harstad, Finnsnes, Tromsø og Sørreisa.
Hvordan vi jobber med en medfødt ferdighet og oppmerksomt nærvær mot angst- og stressrelaterte plager
Sjekk ut metodene og de operative rutinene som Skar-prosjektet, et samarbeid mellom Den Norske Turistforening (DNT) og Oslo kommune bydel...
– Psykiske helsetjenester i kommuner kan tjene mye på å spille på lag med frivillige organisasjoner, sier Hege Eika Frey
– Å samarbeide med Den norske Turistforening (DNT) var gull verdt for oss!
