-Det mest positive er at ansatte både i NAV og i Rask psykisk helsehjelp (RPH) sier at de ønsker og ser at det er hensiktsmessig med mer og bedre samarbeid, sier Anette Jørve Ingjer i Helsedirektoratet.

-Mange barrierer for samarbeid

Blant anbefalingene i en ny undersøkelse gjort av Oslo Economics, er at NAV i større grad bør formidle informasjon om Rask psykisk helsehjelp til brukere tidlig i et sykemeldingsforløp, slik at flere kan få tidligere hjelp. Det ser også ut til å være et betydelig gevinstpotensial ved at RPH kan koble på NAV når de har brukere som de ser kan ha særlig nytte av mer intensiv arbeidsrettet bistand, ifølge undersøkelsen.

Undersøkelsen omfatter blant annet fem kommuner, som i 2018 fikk i oppdrag å opprette samarbeid mellom NAV og Rask psykisk helsehjelp (RPH). For flere av dem har det vist seg krevende å få i gang et slikt samarbeid.

-Det mest negative ved undersøkelsen er at den viser mange barrierer for samarbeid, som kan være vanskelige for den enkelte NAV-veileder eller RPH-behandler å gjøre noe med. Vi vil derfor se på muligheter for å løse opp i noen av disse barrierene, sier Jørve Ingjer.

-Vil se på mulighetene

Én av barrierene er at NAV og Rask psykisk helsehjelp jobber veldig forskjellig. Sistnevnte gir som navnet sier rask hjelp, og retter seg mot personer med milde til moderate depresjons- og angstplager.

-RPH er et tilbud som man raskt kan komme i gang med, og som er intensivt og kortvarig. Dette kan være vanskelig å koble sammen med NAV, som for eksempel har første oppfølging av sykmeldte etter 8 uker, sier hun.

Andre barrierer for samarbeid er avklaringer av taushetsplikt, mangel på tid og kapasitet til samarbeid, manglende kapasitet til oppfølging av enkeltbrukere hos NAV, og usikkerhet om fremtidig kommunal prioritering av RPH-tilbudet, ifølge undersøkelsen.

-Helsedirektoratet og Arbeids- og velferdsdirektoratet vil bruke undersøkelsen for å se på de mulighetene som finnes for økt og bedre samarbeid mellom de to tjenestene, slik at innbyggere som følges opp i begge linjer opplever bedre koordinerte tjenester og kommer raskere tilbake i utdanning og arbeid, sier Jørve Ingjer.

-Godt tidspunkt 

I gjennomsnitt får hver tredje bruker av Rask psykisk helsehjelp oppfølging fra NAV samtidig, men tallene varierer mye mellom kommunene. RPH-teamene er enige om at at økt deltakelse i arbeid eller utdanning vil kunne bedre den psykiske helsen hos de fleste brukerne.  

Rapporten fremhever at det kan være et godt tidspunkt for også å jobbe med arbeidsretting, når brukere er i behandling i RPH. Dette fordi det å motta behandling i RPH forutsetter at bruker er motivert til å selv ta tak i og endre sin egen situasjon, en motivasjon som antas å kunne overføres til å se på jobbsituasjon samtidig.

Videre pekes det på at RPH gjennom behandlingen får mye informasjon om brukerens status, ønsker og gjeldende funksjonsnivå, som er svært verdifull for NAV. Med mange brukere å følge opp i NAV, og begrenset med informasjon om brukerne, antas det at økt samarbeid med RPH kan gi NAV et langt bedre grunnlag for å prioritere riktig.

Holde seg til målgruppen

Tjenestene bør kjenne til hverandre og hverandres tilbud, slik at de kan opprette kontakt i enkeltsaker ved behov. Et formalisert, men samtidig fleksibelt samarbeid med lav terskel for å ta kontakt ved behov, anbefales i rapporten.

Rask psykisk helsehjelp har vist seg effektiv for målgruppen, som er de med mild til moderat angst og depresjon. Rapporten understreker at det i et samarbeid mellom NAV og Rask psykisk helsehjelp er viktig å holde seg til denne målgruppen.