Til høsten starter det femte kullet på recovery-utdanningen opp. Utdanningen er et deltidsstudie over ett år med fire samlinger av to dager på Campus Grimstad. Studiet gir 10 studiepoeng og er åpent for ansatte som jobber med rus og psykisk helse, men også psykisk utviklingshemmede, i kommuner, spesialisthelsetjenesten og brukerorganisasjoner.  

– Det er fortsatt ledige plasser til høsten. Frist for å søke er 1. august, forteller Tore Dag Bøe, Førsteamanuensis ved Institutt for psykososial helse ved Universitetet i Agder.

Mer informasjon om studiet finner du her: Recovery og samarbeid i sosiale nettverk - Universitetet i Agder (uia.no) 

Edel Aglen, som jobber i botjenesten i Kristiansand kommune, tok studiet nå i år. Hun kan bekrefte at det har vært betydningsfullt for henne.

– Jeg har fått en annerledes måte å tenke på. Det handler om at de vi hjelper er en ressurs – uansett tilstand. 

Ser mennesket først

Studiet har vært et vendepunkt for Aglen. Som sykepleier er hun vant til å måtte sette seg inn i alt før første møte: medisinbruk, historien til personen, hvor mye han eller hun har vært innlagt. Gjennom studiet har hun lært å måtte se mennesket først!

– Det er noe i de vi hjelper som vi kan bruke. Uansett hvor mye vi leser oss opp før vi treffer de, er det kun et bakteppe. Den tanken er ikke ny, men den har fått en ny vekting. Studiet har også vært veldig positivt for motivasjonen for jobb og det arbeidet jeg skal gjøre. Det er veldig flott! 

Aglen eksemplifiserer betydningen av studiet med en erfaring fra i vår. Hun, som sykler til jobb, fikk i åttetida en morgen spørsmål fra en beboer om hun kunne kjøre henne på butikken.

– Det er hektisk i åttetida på jobb når vi skal gjøre klart for å sende hjem nattevaktene. Men da tilbudte jeg henne i stedet å låne sykkelen min. Jeg trodde ikke at hun ville si ja, men hun ble så glad. Nå er hun mye på sykkeltur, og det er sånne ting det handler om. Det er å tenke på nye måter. 

Jobben hennes har i etterkant av dette fått to sykler og det er nå to brukere som sykler på butikken fast selv.

Aglen kan også fortelle at det gikk fint å kombinere jobb og studier. 

– Jeg ble frikjøpt de dagene jeg skulle på skolen. I tillegg hadde jeg fire studiedager med helt fri. Det holdt i massevis. Det gikk ikke utover jobb, annet enn de dagene jeg kjørte til Grimstad. Det var arbeidsdager som var helt annerledes, jeg lærte nye ting og traff nye, spennende mennesker. Jeg vil absolutt anbefale studiet til andre. 

«A-ha»-opplevelser

I dette studiet sender de på en måte studentene tilbake til dem de skal hjelpe og sier at den viktigste kunnskapen finnes der, og ikke på universitetet.

– Studentene intervjuer brukere om hva som fremmer eller hindrer bedring og gjennomfører et endringsprosjekt basert på det som kommer frem, forteller Bøe.  

Studentene på deltidsstudiet presenterer muntlig sine endringsprosjekter, gjennom året, på slutten av semesteret. Det er stor variasjon i prosjektene. Fra individuelle endringsprosjekt der intervju med enkelt brukere fører til endret hjelp (for eksempel mer tid med ansatte, mer økonomisk selvstendighet og involvering av nettverk), til endring på tjenestenivå (brukestyrte fellesmåltider i bofelleskap, nye rutiner for miljøarbeid på lukket psykiatrisk avdeling) og systemnivå (bruker-intervjuer, som ledd i et større prosjekt der flere erfaringskonsulenter ansettes i et DPS)

– Det som slår en når vi hører om prosjektene er alle «a-ha»-opplevelsene studentene får når de på denne måten setter av tid til å spørre brukerne om hva som kan fremme deres bedring og hjelp, og hvor positivt brukerne synes det er å bli spurt. Og en erkjennelse av at de ikke på gode nok måter har spurt brukere om hjelp til å gi god hjelp før, sier Bøe.

Å jobbe med recovery er et lederansvar 

Øystein Endresen er, i tillegg til være veileder på recovery-studiet, også faglig rådgiver i Kristiansand kommune. Han har i en årrekke jobbet for å få en mer recovery-orientert filosofi inn i tjenestene.  

– I dialog med brukere får vi mange beretninger om at de ikke føler seg sett og hørt, og lite involvert. Det viser at vi ikke er helt gode på recovery-filosofi. Det innebærer evnen til å samarbeide med de vi har tjeneste for – at de kjenner på et reelt samarbeid.  

Endresen er samtidig opptatt av at arbeidet for recovery ikke skal være polariserende. Det handler ikke om et enten eller, recovery-orientert eller ikke-recovery-orientert. 

– Det er mange ansatte innen psykisk helse og rus i kommunene og spesialisthelsetjenesten som jobber recovery-orientert, og som er dialogiske og har en dialog med brukerne der de er veldig opptatt av hva som er viktig for den enkelte.  

Samtidig handler det, som Joyce Pigao, avdelingsleder DPS Østre Agder, sier om å få ting til å bli en del av et system. 

– En ting er å støtte opp om recovery, en annen ting er å gjøre det til daglig drift. 

Pigao sier det er der vi må jobbe bedre. Selv sender hun årlig flere av sine ansatte på recovery-utdanningen.  

– Utdanningen gir oss alle disse «agentene» som har prøvd det samme, utforsket det samme og påvirker det samme, i sin tjeneste.