SINTEF har på oppdrag fra Helsedirektoratet skrevet rapporten «Hva synes pasientene om den polikliniske behandlingen i psykisk helsevern og rusbehandling?». Rapporten, som er ført i pennen av Marian Ådnanes, Jorid Kalseth og Silje L. Kaspersen, presenterer resultater fra en nasjonal bruker- og pasientundersøkelse rettet mot alle voksne, som fikk oppfølging i perioden februar til april 2023 i/hos:  

• poliklinisk behandling i psykisk helsevern 
• tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)  
• avtalespesialist 

Over 33 000 personer svarte på undersøkelsen, noe som utgjør en svarprosent på 27 prosent. Funnene ble lansert 3. april 2024, og hele rapporten «Hva synes pasientene om den polikliniske behandlingen i psykisk helsevern og rusbehandling?» kan du lese her. 

Her kan du se webinaret hvor rapporten ble presentert: Helsedirektoratet presenterer funn fra stor bruker- og pasientundersøkelse - NAPHA Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid

3 av 10 i psykisk helsevern har behov for bedre oppfølging

Undersøkelsen tyder på at de som er under behandling generelt sett er tilfredse med behandlingen, men at det er de som følges opp hos avtalespesialist som opplever størst utbytte og har størst tro på at behandlingen gir et bedre liv.

Personer som følges opp av TSB er mer tilfredse med behandlingen enn personer som mottar oppfølging av psykisk helsevern. Psykisk helsevern er også er den instansen som følger opp den største andelen av pasienter som opplever å ha dårligst psykisk helse. Det vil si personer med personlighetsforstyrrelse, autisme, psykose eller schizofreni.  

3 av 10 av de som følges opp av psykisk helsevern, og som svarte på undersøkelsen, oppgir at de har behov for mer eller bedre oppfølging fra tjenesteapparatet samlet sett. Dette angår også i størst grad de som sliter mest. Det er også et større behov for bedre oppfølging blant de yngste pasientene, samt blant personer som har vært innlagt det siste året. Noe som også viser behov for bedre oppfølging etter endt behandling. 

Tida etter utskrivelse fra psykisk helsevern er ekstra sårbar, det vil Sørlandet sykehus og Grimstad kommune gjøre noe med - NAPHA Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid  

Rapporten viser at en god behandlerrelasjon og koordineringstiltak, det vil si individuell plan (IP), ansvarsgruppe og koordinator, gir mindre behov for mer eller bedre oppfølging av tjenesteapparatet samlet sett.

Funn rundt betydningen av behandlerrelasjonen:

• Det å ha en god behandlerrelasjon betyr aller mest for utbytte av, og tilfredshet med behandlingen. 
• Over 80 prosent av de som svarte på undersøkelsen sier at de opplever å ha en ærlig relasjon med behandler, og mer enn 70 prosent oppgir at de jobber mot samme mål.
• Relasjonen til behandler har en relativt svak sammenheng med det å få videokonsultasjon, men en sterk sammenheng med hvor fornøyd man er med videokonsultasjon i behandlingen.
• Alle gruppene er svært tilfredse med behandlerrelasjonen, men pasienter hos avtalespesialist er mest tilfredse.  
• Pasienter som behandles eller utredes for PTSD, bipolar lidelse, depresjon eller angstlidelse er mest fornøyd med sin behandlerrelasjon, mens pasienter som behandles eller utredes for personlighetsforstyrrelse, psykose, autisme og schizofreni er minst fornøyd. 

En oppsummering av andre funn i rapporten:  

• Depresjon, angstlidelse, PTSD og ADHD/ADD er de hyppigste diagnosene.  
• 6-7 prosent av pasientene i psykisk helsevern og TSB har kontakt med oppsøkende team (ACT, FACT e.l.). Dette slo positivt ut. 
• I psykisk helsevern og hos avtalespesialister er det størst andel kvinnelige pasienter, og i TSB er det størst andel mannlige pasienter  
• Ca. 80 prosent av de som er under utredning eller behandling oppgir at plagene har vart i mer enn fem år.
• 74 prosent av de som følges opp av avtalespesialist er kvinner. Disse har i større grad lettere og moderate lidelser, er eldre enn gjennomsnittet av pasienter og har oftere høyere utdanning og står i jobb, samtidig som de følges opp i gjennomsnittet lenger. 
• Pasienter hos avtalespesialister har i størst grad fått informasjon om de ulike behandlingsmulighetene som finnes. 
• Bruk av videokonsultasjon er vanligst i utredning eller behandling av personer med tvangslidelse/fobier.
• Pasienter i TSB opplever mer medvirkning enn de to andre gruppene, og har oftere en behandlingsplan enn hva som er vanlig i psykisk helsevern og hos avtalespesialist, samt sterkere involvering av pårørende. 
• En relativt høy andel av pasientene med dårlig eller svært dårlig fysisk helse svarer at fastlegen ikke er godt nok involvert.