Et rundskriv om vurdering av risiko for voldelig atferd er nå under revisjon, slik at også de kommunale psykiske helsetjenestene får klarere retningslinjer å forholde seg til.
-Det nye rundskrivet vil inkludere beskrivelser av samarbeid mellom kommunale helse- og omsorgstjenester, fastleger, spesialisthelsetjenesten, NAV, ACT/FACT eller ROP-team, politi og andre relevante aktører knyttet til risikovurderinger og informasjon som kan understøtte disse vurderingene, sier Kaja Sillerud i Helsedirektoratet.
27. mars deltok hun på et dialogmøte i Trondheim, der NAPHA samlet miljøer i Norge som jobber med personer med omfattende tjenestebehov, samt volds- og aggresjonsproblematikk.
-Opplevde du møtet som nyttig?
Ja, jeg opplevde møtet som veldig nyttig. Det er viktig for oss i Helsedirektoratet å delta på slike bredt sammensatte dialogmøter med fagfeltet. Også NAV hadde vært en høyst relevant aktør i denne sammenheng. Dette fordi vi vet at sosialfaglig personell i NAV er mer utsatt for vold og trusler enn mange andre yrkesgrupper, og flere av personene det her er snakk om har behov for ytelser fra NAV. Jeg vil også påpeke at helse- og sosialfaglig personell skal kunne føle seg trygge på jobb, og vold og trusler om vold er også et sikkerhetsspørsmål, sier Sillerud.
-Hva vil du spesielt trekke fram?
-Jeg synes det ble gode diskusjoner om flere viktige problemstillinger. Jeg vil særlig trekke fram betydningen av tidlig og god utredning, behandling og oppfølging som beskyttende faktorer for voldsutøvelse. Vi vet at en god og tillitsfull relasjon mellom bruker og fagperson er svært viktig, men også måten vi velger å organisere tjenestene på vil ha stor betydning for hvordan brukere opplever å bli møtt av hjelpeapparatet. Flere undersøkelser viser at brukerne også etterspør praktisk hjelp og støtte, bistand til arbeid og aktivitet, sosialt nettverk, økonomi, hjelp til å fremskaffe og beholde egen bolig. Da er det viktig at tjenestene innrettes slik at de kan yte samtidig behandling og oppfølging på brukerens arena, og at det er brukerens behov som er styrende for den hjelpen som gis. Dette syns jeg kom godt fram i møtet.
-Hva tenker du det er spesielt viktig å gå videre med etter møtet?
-Det er en sammensatt gruppe personer som i visse situasjoner kan ha økt risiko for voldelig atferd. Dette krever en bred faglig tilnærming til tematikken, noe jeg synes ble godt ivaretatt i møtet. Det er lærerikt og nyttig at de ulike miljøene setter seg rundt bordet for sammen å adressere de utfordringene vi har, og at man forsøker å komme fram til mulige løsningsforslag og tiltak. Helsedirektoratet ga i desember 2013 det nasjonale kompetansenettverket for sikkerhets-, fengsels-, og rettspsykiatri (SIFER) i oppdrag å revidere Rundskriv IS-9/2007, som omhandler vurdering av risiko for voldelig atferd. SIFER fikk også i oppdrag å arrangere dialogmøter i løpet av 2014. Innspillene fra dialogmøtet i NAPHA bør tas med inn i det videre arbeidet. I rundskrivet fra 2007 er kommuneperspektivet lite til stede, og dette er en av grunnene til at det er behov for en revisjon. Det nye rundskrivet vil derfor også inkludere beskrivelser av samarbeid mellom kommunale helse- og omsorgstjenester, fastleger, spesialisthelsetjenesten, NAV, ACT/FACT eller ROP-team, politi og andre relevante aktører knyttet til risikovurderinger og informasjon som kan understøtte disse vurderingene.
-Er det områder der du ser at det mangler kunnskap og gjennomføring?
-Vi vet for lite om hvem denne gruppen er, og omfanget av personer som har en atferd som oppfattes som en risiko for helse- og sosialfaglig personell. Det er også behov for mer kunnskap om hva som er god oppfølging og behandling, inkludert hvordan man skal arbeide med samtidige psykiske lidelser, rusmiddelproblemer og den enkeltes voldsproblemer.
-Vil Helsedirektoratet ta initiativ til konkrete prosjekter og satsinger knyttet til denne gruppen?
-Utover oppdraget som Helsedirektoratet har gitt til SIFER, arbeides det kontinuerlig med kompetanse- og tjenesteutvikling innen psykisk helse- og rusfeltet. Generelt kan jeg si at det også vil bli viktig å styrke det kommunale tilbudet til denne gruppen, og samhandlingen mellom tjenestenivåene og andre aktører. Helsedirektoratet har tydeliggjort ovenfor Helse- og omsorgsdepartementet at dette er en krevende og sammensatt gruppe å gi et godt tjenestetilbud til.
– Å samarbeide med Den norske Turistforening (DNT) var gull verdt for oss!
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforskning AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på Napha.no?