Vellykket forsøk med to regionale rådgivere, som hjalp IPS-team å forbedre seg i 2020, gjør at det plusses på med fem rådgivere til.
DE TO FØRSTE: Camilla Køtterheinrich og Mads Johansen fungerte i 2020 som regionale IPS-rådgivere, med base i henholdsvis Oslo og Bodø. I år kommer fem rådgivere til, og hjelper dem med å dekke mest mulig av landet. FOTO: Privat. Montasje: Roald Lund Fleiner
DE TO FØRSTE: Camilla Køtterheinrich og Mads Johansen fungerte i 2020 som regionale IPS-rådgivere, med base i henholdsvis Oslo og Bodø. I år kommer fem rådgivere til, og hjelper dem med å dekke mest mulig av landet. FOTO: Privat. Montasje: Roald Lund Fleiner
Som jeg påpekte i intervju på napha.no i juni 2020 har andelen IPS-tjenester i Norge økt betraktelig de siste årene. Kort fortalt er IPS et samarbeid mellom NAV og helsetjenestene, der målet er å skaffe mennesker med omfattende psykisk helseproblemer ordinært lønnet arbeid som en del av behandlingsløpet.
Teamene jobber etter manualbaserte prinsipper og kriterier. Hvert år gjøres evalueringer for å sikre kvaliteten på IPS-tjenesten, og det utarbeides en handlingsplan for forbedring i etterkant. Vi ser at mange har behov for støtte i denne prosessen, og i 2020 prøvde vi en ordning med to regionale IPS-rådgivere.
Regional IPS-rådgiver er en rolle som er grundig beskrevet i IPS-modellen, og er en viktig brikke for å sikre god kvalitet på IPS-tjenestene. I 2020 ble det prøvd ut en slik rolle i Oslo og Bodø. Erfaringene viser at det er stort behov for denne støtten til IPS-team, og det har vært en vellykket utprøving.
Oppgavene til den regionale IPS-rådgiveren har utkrystallisert seg, og i 2021 blir ordningen trappet opp i Norge. Det finnes fem ressurssentre for IPS i Norge, og hvert av disse får tilknyttet denne rollen. I Oslo, som har det største omfanget av IPS-tjenester, blir det to regionale IPS-rådgivere.
De to regionale rådgiverne erfarer at det er et stort behov for støtte hos IPS-team i Norge. Det å ha noen å diskutere med, få veiledning av, er avgjørende for sårbare miljøer for at de skal klare å stå i jobben over tid. De regionale rådgiverne har også bidratt til å koble sammen IPS-tjenesten lokalt gjennom blant annet felles fagdager for de ansatte i de samarbeidende organisasjonene.
Kvalitetsevaluering av tjenesten er det viktigste verktøyet i IPS for å sikre resultater gjennom forbedring av kvalitet og en vellykket implementering i både NAV og helse. Gjennom utprøvingen av regionale rådgivere har tjenestene fått støtte til å forberede organisasjonen og hjelp til hvordan de kan bruke evalueringen til å forbedre IPS-tjenesten på de ulike nivåene. Noe som kan føre til en høyere overgang til jobb for målgruppa. En regional rådgiver har inngående kunnskap om utfordringene både på selve tjenesteutøvelsen, men også på ledelsesnivå. Erfaringene som er gjort bekrefter behovet for støtte og samtaler også på ledernivå.
De nye regionale IPS-rådgiverne skal videreutvikle rollen i 2021. Trolig blir det 7 totalt, det vil si 5 nye. Fortsatt klarer vi ikke å dekke alle regionene, men vi får en betydelig økning og forsøker å dekke hele landet. Bistand fra rådgiverne skal være en obligatorisk del av oppstarten til nye IPS-tjenester, i samarbeid med IPS ressurssentrene og IPS fylkeskontakter i NAV, for å sikre IPS-team hjelpen de trenger. Det er gjennom årene opparbeidet mange erfaringer på både utfordringer og løsninger knyttet til implementering av IPS, og det er hensiktsmessig å videreformidle dette til nye IPS-tjenester slik at de slipper å gå opp disse veiene på nytt.
Gruppa med regionale IPS-rådgivere i 2021 vil i tillegg være med på å utvikle verktøy og opplæring for IPS-tjenester. Målet er å lage en kompetanse- og opplæringspakke som kan tilbys nye IPS-tjenester, og videreutvikle kompetanse for eksisterende IPS-tjenester.
Jeg ønsker de regionale IPS-rådgiverne lykke til, og ser det som et viktig ledd i å styrke IPS-satsingen i Norge ytterligere.
– Å samarbeide med Den norske Turistforening (DNT) var gull verdt for oss!
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforskning AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på Napha.no?