– En firedobling i antall henvendelser i Namsos gjør at vi må ta nye grep. Situasjonen er krevende, og jeg håper den nye opptrappingsplanen vil vise klar vei videre, sier Elin Sivertsen.
Det er store endringer på psykisk helsefeltet i Namsos kommune. De siste fem åra har pågangen av henvendelser til Mestringsenheten for psykisk helse og rus i Namsos firedoblet seg.
– Hjelpen vi gir til innbyggerne på, er også annerledes, sier Elin Sivertsen, som er teamleder for RPH i Namsos kommune og har en bistilling som faglig rådgiver i NAPHA.
– Pågangen har nok mange årsaker. Vi har hatt kommunesammenslåing, Namsos, Fosnes og Namdalseid ble i 2020 til en ny kommune: Namsos. Det er mer åpenhet knyttet til psykisk uhelse nå enn før, noe som gjør at folk lettere oppsøker hjelp. Så har vi har pandemien, og det at vi som tjeneste er mer synlig for befolkningen enn før, og også henvendelser fra nærliggende kommuner. Økt oppgaveoverføring fra spesialisthelsetjenesten er nok også en viktig årsak.
Hvordan håndterer dere dette?
– Godt spørsmål. Vi har et godt og engasjert fagmiljø, men er sårbare. Når etterspørselen av tjenester er større enn det vi klarer å møte, oppstår ventetid. Det er et fenomen vi ikke ønsker å ha, men likevel har. Det presser seg fram prosesser knyttet til prioriteringer, som ikke er enkle, sier Sivertsen.
Hun slår fast at man på kommunalt nivå mangler en norm for hva en skal yte av tjenester, bortsett fra at det er et juridisk krav om psykologkompetanse.
– Det ville vært nyttig med klarere nasjonale føringer og prioriteringsstøtte omkring hvilke tilbud og kompetanse kommuner bør ha for psykisk helse og rus-feltet, uavhengig av kommunestørrelse, sier Sivertsen.
– Da ville det vært mye enklere for oss å vite at vi gjør det rette, når vi må prioritere.
Tilskuddsmidler er et sentralt virkemiddel for å utvikle nye, lokale tilbud innen psykisk helse og rus ute i kommunene.
– Når det kommunale budsjettet er trangt, som vårt nå er, er slike virkemidler ekstra viktige. Men prosesser rundt dette krever mye jobb, med tilpasningsarbeid og forankring i egen organisasjon. I en tid med mye endring, kommunesammenslåing og mange beslutningsnivå, er det ekstra krevende, sier Sivertsen.
Namsos er en relativt liten kommune, der fagmiljøet innen psykisk helsearbeid er lokalisert i samme bygg. Det tror Sivertsen kan være en fordel, når pågangen er stor, og man må snu seg rundt for å finne nye løsninger.
– Vi vet hvor vi har hverandre, og har god oversikt over de ulike tilbudene vi driver. Når det kreves, kan vi dra nytte av kompetansen til hverandre på en god måte.
Tjenestene innen psykisk helse og rus i Namsos kommune, har de siste åra gått i retning av å bli stadig mer målrettede og kunnskapsbaserte, ifølge Sivertsen.
– Tidligere var kjernevirksomheten støttearbeid. Nå er de fleste tilbudene behandlingsrettede. Vi er opptatt av om hjelpa virker, og av å lose personer som trenger hjelp til riktig tilbud og riktig nivå.
– Det har vært utfordrende for folk å vite inngangen og innholdet på våre ulike tilbud. Dette prøver vi å jobbe med.
Man ser at det er nyttig å spille på lag med andre aktører i kommunen, som har overlappende tilbud innen psykisk helse.
– Et eksempel er veiledningssenteret for pårørende, som N.K.S driver. Et annet er Nok Trøndelag, som gir et tverrfaglig, gratis og lavterskel hjelpetilbud til personer som har vært utsatt for seksuelle overgrep og deres pårørende.
– Det er veldig verdifullt å ha disse instansene på plass. Vi samhandler med dem, og de gir spesialisert hjelp ved behov.
– Som et resultat av at vi forsøker å tilpasse oss innbyggeres behov, har vi utviklet flere kunnskapsbaserte gruppetilbud de siste årene, fortsetter Sivertsen.
– En av gruppene er for personer som sliter med søvnløshet, en annen er et sinnemestringstilbud. Vi er også i ferd med å etablere et gruppetilbud til pårørende.
– Vi ser gode effekter av gruppene. Ved å jobbe på denne måten, når vi mange med relativt få ressurser. Det er aktuelt å satse mer på grupper framover.
Sivertsen tenker at interkommunale samarbeid er en vei å gå for små og mellomstore kommuner, som strever med å gi innbyggerne tjenester de trenger.
– I små kommuner er spesialiserte tilbud og fagkompetanse ofte sårbare og personavhengige. Interkommunale samarbeid kan bidra til at dette blir mer bærekraftig over tid.
– I Namsos snakker vi nå med nabokommuner om å få til et samarbeid rundt sinnemestringstilbudet. Hva vi ender opp med å få til der, gjenstår å se. Vi går spennende tider i møte.
Det siste halvåret har Sivertsen, som i utgangspunktet er teamleder for RPH i Namsos, bidratt poliklinisk i den ordinære tjenesten.
– Dette skyldes den store pågangen vi har. RPH ligger på vent, på grunn av økte henvendelser og ventetid for målgruppa utenom RPH. Avklaring om videre drift av RPH er et administrativt og politisk spørsmål.
Hvordan framtida i tjenesten vil bli, vet man ikke. Uansett, i Namsos prøver man å ruste seg så godt man kan.
– Uansett hvor smarte, effektive og målrettede en prøver å være, med de ressursene en har, så når man et smertepunkt. Og det er nok ikke bare vår kommune som har det sånn.
– Jeg tenker det er en klok og fornuftig investering av kommuner, å satse på den psykiske helsa til innbyggerne. Det vil være lønnsomt, både for livskvalitet og mestring for innbyggerne og pårørende, og i et samfunnsøkonomisk perspektiv.
Sivertsen ser nå frem til den nye opptrappingsplanen for psykisk helse, som kommer på trappene til neste år.
– Jeg håper planen vil gi normer, ansvarsavklaring og øremerka midler for å styrke de kommunale tjenestene innen psykisk helse og rus, uavhengig av kommunestørrelse.
– Det er viktig med bredde i tjenestetilbudet, og å jobbe mer forebyggende. På sikt kan en spare mye på det.
Mer stoff om små kommuner på napha.no:
Geirs sju grep for å takle tilværelsen som eneste psykisk helsearbeider i en liten kommune
Tilbud i Mestringsenheten psykisk helse og rus:
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
