– Du kan ikke tenke at FACT ung-teamet kan ha alle roller, men som ansatt i et FACT ung-team må du må være interessert i å opptre på andre arenaer enn bare på kontoret, og ikke bare der det passer deg selv eller hvor det er komfortabelt, en må prøve tilpasse seg ungdommen og ungdommens arena. Det er også viktig at du er interessert i å jobbe tverrfaglig.   

– FACT ung er en ressurs - NAPHA Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid

Dalland sier at du i tillegg må være villig til å improvisere og gjøre ting litt på på sparket, i et FACT ung-team. Han trekker frem et eksempel fra dagen:  

– Den siste pasienten i dag kom ikke, og på vei for å kjøpe en ladekabel vi trengte møter jeg på team-leder som kommer kjørende og sier: «Hopp inn!».

Og vips så er Dalland og hans kollega på vei ut til en annen pasient fordi det da var en åpning der.

– Generelt er det viktig å ikke være «rigide», samtidig som vi tilstreber å ha en viss struktur også i våre evalueringer og planer for uken. 

Viktig at legeressursen har høy nok stillingsprosent i teamet  

Dalland brenner for at stillingsprosenten til legeressursen i FACT ung må være stor nok.   

– Jeg tror det er viktig at psykiaterrollen må få finne sin rolle i teamet. Den som kommer inn, må kunne føle at han er med på laget og ikke bare et faglig «alibi».   

Dalland mener psykiaterrollen minst må ha en 40-50 prosent stilling.  
 
 – Om ikke kan jobben fort bli uinteressant. Hvis man har en mindre stillingsprosent enn 40 eller 50 prosent rekker man bare medisinvurderinger samt å gjøre akuttvurderinger. En vil ikke i samme grad bli en del av teamet om en bare har en 20 prosent stilling.  

I store FACT ung-team ser Dalland det hensiktsmessig å ha to psykiatere i 50 prosent stillinger eller en i 100 prosent stilling.   
 
– Om man har en større stillingsprosent, kan man også ha mer kurs for ungdommene der det er relevant – på områder som er aktuelle og angår flere, som for eksempel søvnproblemer. Og det vil også bli mer tid til individuell terapi, for eksempel når det gjelder traumebehandling. Uten dette blir det slik at enkelte ungdommer må til BUP for å få spesifikk behandling, men samarbeidet her lokalt med BUP Stord er veldig bra, så det fungerer.

1 av 3 unge i FACT ung følges også opp av barnevernet - NAPHA Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid

– Vi trenger å evaluere det vi holder på med  

Som psykiater i FACT ung-teamet kombinerer Dalland det å jobbe klinisk med å legge til rette for struktur og kontinuerlig evaluering både av utviklingen til ungdommene og til teamet.  

– Jeg er opptatt av å bygge en struktur som gjør at vi kan evaluere det vi holder på med, samtidig som vi vektlegger å få til mer mestring for ungdom, heller enn å finne nye diagnoser.   

Ny kort film om FACT ung - NAPHA Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid

Dalland er opptatt av at FACT ung-arbeidet er langsiktig, samtidig som han påpeker at det er essensielt at FACT ung-teamet gjør ting annerledes enn hva som er gjort i BUP.   

– Mange har blitt fulgt opp i BUP i en årrekke, uten at det er blitt evaluert om det faktisk har hatt effekt og om diagnosene har vært til nytte for klienten.   

Teamet oppdaterer og revurderer også behandlingsplanene jevnlig, og i slutten av hver uke legger teamet inn en evaluering for å se hva som har virket den siste uken, samt en plan for den kommende uka. I evalueringen scorer teamet blant annet motivasjon og vilje til implementering/utprøving av endring, i den grad dette kan vurderes ut fra den aktuelle ukens hendelser. 

På mandager har teamet teammøte hvor de legger klar planene for den kommende uka.   

Må være et team som kan bli sett i kortene  

Dalland forteller at det er mange flinke personer med variert bakgrunn som er vant til å jobbe utenfor boksen i FACT ung, men at de ikke nødvendigvis er vant til å drive journalførsel.  

– Siden vi jobber opp mot DIPS må vi alle i teamet kunne legge inn det som skal journalføres, men vi ønsker ikke lange avhandlinger. Det vi gjør må likevel være dokumentert og etterprøvbart. Vi jobber jo i et felt med risiko for dette er også ungdom som lever med en til dels vanskelig og atypisk livsførsel, og om det skjer noe alvorlig må vi kunne gå tilbake å se på hva som er gjort eller ikke – det må gi mening også for utenforstående. 

Dalland sier journalføringen også er viktig med tanke på om noen i teamet plutselig er borte, sykmeldt eller lignende så andre kan følge opp, og hver ungdom er tildelt en ansvarlig spesialist, og en primærkontakt og en sekundærkontakt, som begge er faste.   

– Om teammedlem «Anne Andersen» blir borte i tre måneder så skal alle kunne gå inn og se hvor Anne var, for det er ikke selvgående.  

Det at FACT og FACT ung-team jobber som team og har ansvar for oppfølging av pasientene – sammen –gjør det mindre sårbart når noen av teammedlemmene blir borte. Dette er også en viktig suksessfaktor som teammedlemmer, evaluering og forskning ofte trekker frem.

Bakgrunnen til Dalland 

Jan Helge Teigland Dalland begynte i helsetjenestene som ufaglært i 1990. Siden ble han lege og har spesialisert seg innen allmenmedisin, og senere også innen barne- og ungdomspsykiatri. Han jobber fortsatt også som lege i legevakt, samt driver en søvnklinikk for ungdom i 10 prosent stilling. Han har en 50 prosent stilling som overlege i BUP, og i tillegg til sin 40 prosent stilling i FACT ung-teamet, som har vært i drift siden september 2023.  

– Jeg har en ganske god bredde og det er nyttig i FACT ung. Jeg har jobbet på mange ulike områder, og derfor kjenner jeg også de fleste instansene og det er en fordel. Ved at jeg jevnlig også jobber som allmennlege, kjenner jeg blant annet til NAV og de andre fastlegene i området. Det er nyttig.   

Dalland har tidligere jobbet ganske mye opp mot FACT voksen, noe som også er en fordel, selv om det å jobbe med ungdom i utvikling er en vesensforskjellig.   

– Om folk opplevde å være for syke til å komme til meg, kjørte jeg ut til dem. Akkurat det er ikke nytt for meg.